Åndalsnes Musikkforening ble startet 1. mars 1918. Stiftelsen foregikk på skomakerverkstedet til Hans Vikhagen. Første formann var Peder Mjelva, og styret bestod ellers av Rasmus Humberset, Hans Vikhagen, Hans Yttervik og Alfred I. Kavli. Instruktør var Yttervik.

Besetningen var 4 fioliner, 1 kontrabass, 2 fløyter, 2 klarinetter og 1 basun. Dette er ikke mye likt det vi ser i dag. Det var heller ikke kontingenten, som var 50 øre per år!

Det meldte seg nok snart behov for å endre besetningen mer over til janitsjar, og rundt 1920 ble det også slik. Fortsatt hadde foreningen en liten strykekvartett, men den ble nedlagt etter par-tre år. Siden har orkesteret vært et rent janitsjarorkester.

Etter at Yttervik sluttet som instruktør, fortsatte Hans Vikhagen å lede orkesteret i flere år. Aksel Rasmussen tok over i 1928, og han dirigerte korpset helt frem til 1948!

Utover i mellomkrigstiden var prestasjonene av varierende art, det var liten tilgang på profesjonell instruksjon, og det kunne merkes, ifølge beretningene. Det ble gjort et forsøk på å skaffe midler til instruktør, men det lyktes ikke. På slutten av 30-årene ble imidlertid nivået hevet en god del, noe vi kan takke dirigent Aksel Rasmussen for.

Krigen skapte stillstand i både øvelser og opptredener. Arkivet ble ødelagt, så nye noter og en del nye instrumenter måtte kjøpes da freden kom.

Korpset gikk nå inn i en god periode med dyktig instruktør i musikkløytnant Ole Egge (10 uker). Han trekker nivået raskt oppover, og på stevnet på Vikebukt i 1947 mener musikkløytnant Overøye at ÅMF er det beste korpset der.

I årene fremover deltar korpset i årlige stevner både i fylket og andre steder i landet. Det spilles bra, og det høstes mange lovord. Det er vel på denne tiden korpsets gode marsjrytme dannes. Fra Egges instruksjon, videre med dirigentene Aksel Rasmussen, Willie Vieth, Arne B. Ramstad og Kristian Brevik videreføres dette. Mange har sagt at de kjenner korpset som meget godt å marsjere etter. Det har også den kjernen av gode musikere fra den tiden sørget for å gi videre i arv til dagens utøvere.

Dirigenter vi har hatt etter de som er nevnt ovenfor er Ottar Oshaug, Karsten Oshaug, Torkil Klami, Jerzy Lorkowski, Arne Ottar Ødegård, Tove Merete Bø, og nå: John Hudson.

Musikken vi spiller er annerledes i dag enn tidligere. Det har nok av og til vært vanskelig for eldre musikere å tilegne seg moderne rytmer, å følge med. Når man så mestrer det, føles det som en personlig seier.

Korpset har latt individuelle talenter få slippe til, og mange ungdommer har hatt sin solodebut sammen med ÅMF. Korpset er en traust og god bakgrunn for en som er nervøs og skal opptre som soloist for første gang. Vi vet også å verdsette ungdommer som er ivrige og flinke.

Vi har i de senere årene deltatt i flere konkurranser og hevdet oss ganske bra. Vi har en kjerne av gode musikere; vi har ungdommer som kommer fra skolemusikken og spiller hos oss til de drar videre ut i verden, og noen kommer tilbake og fortsetter som før.

Korpset er ikke bare marsjer på 17. mai. Vi holder konserter, både i kulturhuset, i kirker og andre steder. Vi er med når julegraner skal tennes og når det skal skapes ekstra stemning rundt en seremoni. Det er et gode for samfunnet å ha et godt orkester, og vi prøver å leve opp til forventningene.